Svigermor

Så mitt virkelige oppdrag etter å ha kjøpt alt jeg hadde fortjent, var å ta i mot min svigermor fra Italia. Jeg returnerte i god tid til Gardermoen. Kjøpte meg en bok og ventet. Og kikket på folk. Det er utrolig underholdende. Tykke, tynne, familier, single, par, utenlandske, norske, erfarne, uerfarne, rolige, kaotiske, latter, gråt, forventing, avskjeder, kyss, glede. Tenk på alle historiene hver enkelt person har på en flyplass. Alle skal de noe. Kanskje ta i mot slekt de ikke har sett på lenge. Kanskje ta i mot kjæresten første gang etter at de møttes på internett? Kanskje reise ut i den store verden klar for nye erfaringer? Kanskje reise i begravelse til en kjær venn? Jeg elsker flyplasser, har alltid gjort det. Der kan man sitte anonym og kikke og drømme seg bort. Og jeg elsker å se på avreisene til utlandet, alle flotte land i verden man kan reise til. Jeg elsker å reise.

Og vips så hadde flyet til svigermor Italia landet, og ikke bare ett men to fly fra Roma landet samtidig, så plutselig skulle alle stå i ankomsthallen. Jeg strevde for å se om jeg så noen, hver gang jeg hadde utsikt, kom det en svær person og stilte seg foran…men jeg spratt frem. Og plutselig så jeg henne, søt og liten og akkurat lik seg sto hun å så etter meg. Alltid like glad og blid. Og full av energi. Og full av italiensk. Men vi forstår hverandre merkelig nok på et vis. Så da var oppdraget utført. Og roen kunne senke seg.

Da vi kom hjem, lagde hun mat med en gang. Av egentlig ingenting, men det smaker alltid himmelsk. Jeg tror mødre er engler…seriøst…

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s