Sommerfuglen min

IMG_2425

Å bli mor ble alt annet enn jeg hadde trodd. Enkel fødsel, amming, og masse kos. Det var det jeg trodde. Men hverdagen skulle bli en annen.
10. juni ble livet mitt snudd på hodet. All trygghet forsvant som dugg for solen. Med svangersskapsforgiftning ble lille prinsen født 8 uker for tidlig med en liten blødning på hjernen. Etter nesten 2,5 uke på nyfødt i Haugesund ble vi sendt til Haukeland Universitetssykehus, lille Inge Marino i ambulanse, og noen meget bekymrede foreldre i bil etter. Første inngrep var skylling, der de ville skylle ut blødningen som hadde forårsaket «propp» slik at spinalvæsken i ventriklene ikke regulerte seg selv. Om ikke noe ble gjort ville han få vannhode. Så da ble han lagt 8 dager i respirator. Det var de lengste dagene i  mitt liv. Å se sin lille baby, hjelpeløs, se på deg med bedende øyne, og uten stemme pga respiratoren, unner jeg ingen å oppleve. Behandlingen tok vanligvis 3-5 dager, men hos Inge Marino brukte de 8 da enkelte ledninger skled ut hele tiden og forlenget prossessen. Åttende dagen ble han endelig koblet fra og kom etter noen dager til hektene.  Vi pustet lettet ut. Men gleden ble kortvarig da det viste seg at det ikke var nok. Noen dager etterpå ble han lagt på operasjonsbordet, der han fikk operert inn en «knapp» under huden på hodet. Vi ble sendt hjem til Haugesund etter 3,5 uke i Bergen, totalt utslitt og på randen. I Haugesund tappet de hver dag fra knappen for å holde spinalvæsken i sjakk, slik at hodet ikke vokste for fort. Etter noen dager ble vi sendt hjem på permisjon og vi fikk komme hjem for første gang etter fødselen med lille Inge Marino. I nesten 5 uker dro vi hver dag til sykehuset for tapping. Vi håpet i det lengste at han tilslutt skulle klare og regulere væsken selv, men det endte med en siste operasjon på Haukeland. Der fikk han operert inn en «Shunt/dren» som skal regulere væsken i hodet hans automatisk. Jeg lå en natt med han på oppvåkningen der. Og lettere nervøse ble vi sendt hjem 2 dager etter operasjonen. Natten etterpå oppdaget vi lekkasje i ene operasjonssåret på hodet. Og dermed ble vi lagt inn på Haugesund sykehus igjen. Der sydde de tre ekstra sting. Og det ble tørt og fint. Vi ble utskrevet 1. september. Nå sitter jeg her med alle tanker og er veldig takknemlig for at alt har gått så bra. Det å få barn er det største som fins. Men ingen snakker om alt som kan skje. Derfor er Inge Marino min lille sommerfugl. Som lå i «pupp» i nesten 3 måneder. Før han ble frisk og slo ut med vingene og ble med oss hjem… Vi elsker deg…

IMG_2382

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s