Endelig hjemme

Da var vi hjemme igjen. Inge Marino ble utskrevet kl 13 i går. Frisk og fin. Vi er så fornøyde. En runde i Bergen, før vi kjørte hjem. Og plutselig var det mørkt. Og Inge Marino har aldri opplevd mørke i bil. Herremin. Gråt og hyl store deler av turen. Mor og far helt utslitt. Stoppet og ga pupp, bysset og lallet. Så kjørte vi og det var igang igjen. Lille vennen. Så kom vi på ferga, der var det heldigvis lys, så vi fikk en pause. Og nøt stillheten. Før det var på an igjen den siste biten. Mamma Mia. Og når vi kom til garasjen vår, med masse lys ble det stille. Så da har vi lært at det kanskje kan være lurt med litt lys i bilen når det er mørkt ute. Alt skal erfares og læres.
Inge Marino er alltid så glad når han kommer hjem og får leke med frosken sin. Borte bra men hjemme best. Neste gang får vi kutte ut shopping i Bergen og bare suse snareste veien hjem.

Her er noen bilder fra Haukeland, Bergen og en litt mutt Inge Marino på fergeturen hjem.

IMG_1086.JPG

IMG_1110.JPG

IMG_1253.JPG

IMG_1284.JPG

IMG_1046.JPG

IMG_1130.JPG

IMG_1312.JPG

IMG_1313.JPG

3 kommentarer om “Endelig hjemme

  1. Hehe, kjenner meg igjen. Henrik hadde panikk for tunneller og skreik seg gjennom dem da han var liten. Så du har rett i at alt skal erfares og vi kan ikke vite alt om våre små. Lykke til med neste biltur.

  2. Vi kjører forresten ikke på langturer lenger. Ane kaster jo opp bare vi sier bil til henne. Håper hun vokser det av seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s