Hyle til Italia

Jeg er lykkelig hver gang Inge Marino lager lyd. Jeg er takknemlig. At det ikke er noe galt med stemmen hans.
Nå for tiden skal stemmen testes ut. Det er slutt på de små søte hvinene. Nå er det HYL. Helst inni mammas øre. Så jeg sier hysj. Da hyler han enda mer av glede. Ikke kan jeg snakke i telefonen med mormor lenger heller. Hører ikke hva hun sier. Og tilslutt hører vel ikke jeg noe lenger heller. Lik faren sin tror jeg. For han trenger ingen telefon for å snakke med familien i Italia. Han høres likevel. Så eplet faller ikke langt fra stammen…..

2015/01/img_2002.jpg

2015/01/img_2003.jpg

2015/01/img_2005.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s