Smil, fis og vær glad

Fastlegebesøk med Inge Marino. Har gruet meg. Liker ikke venterommet. All slags virus og baselusker. Alle er syke. Og hoster. Ser på deg med «jeg er så syk» blikket. Ingen smiler. Kort sagt. Liker det ikke. Spesielt med lille vennen. Som er frisk og fin. Hadde det vært slik at vi kom inn til legen 5 minutt etter vi var kommet. Neida. Har en tendens å bli litt ventetid. Selvfølgelig fullt på venterommet. Anmeldte vår ankomst. Ventet. Så på steinansiktene som satt der. Sendte avgårde et smil til de som glodde på oss. Men ingen smil å få. Hyggelig kontordame bydde på kakao og frukt. Steinansiktene enset henne ikke. Min lille gutt satt med store øyne og kikket på meg, mens han fjertet så det dundret. Lenge. Jeg lo så tårene trilla. Men steinansiktene rørte seg ikke. Vi ventet i over 1 time. I denne «koselige» atmosfæren. Da hadde en av steinansiktene mistet besinnelsen og gått i sinne pga ventetida. Vi ble møtt med et smil hos legen. Det var vel stort sett det eneste vi fikk. Ingen der som ville ta blodprøve på en så liten baby. Ikke huska legen navnet på medisinen Inge Marino trengte heller. Men resept fikk vi tilslutt. Og anvisning om blodprøve på sykehuset i morgen. Tusen takk. For ingenting. Håper det blir lenge til neste gang Inge Marino må til fastlege. Bedre på Haukeland der det behandles 600.000 personer pr. år. Til slutt vil jeg nevne at det hjelper med et smil. Uansett hvor man er. Da blir alt litt lettere. Også på venterommet hos legen…

IMG_2002

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s