Smil

I dag trillet vi til sykehuset. For blodprøve. Pakket vogna full med leker og mat til mini. Belaget meg på ventetid. Rundpakket i regntøy trillet vi inn på laboratoriet og trakk kølapp. Mini sov. Satte meg ned. 5 minutt tok det til det var vår tur til å registreres i luka. Og siden det var en baby som var «pasienten» kom vi først i køen og rett inn. Jeg er imponert. Blodprøven gikk så fint. Lille Inge Marino er blitt dreven. Stakk lille fingeren. Han enset ingenting og ville helst leke med blodprøveglasset. Flinke gutten til mamma. Glade og fornøyde trillet vi hjem i masse regn. Mamma ble våt og hadde sminken alle andre steder enn på øynene. Men mini var like glad for det. Og det skal sies. På laboratoriets venterom var det heller ingen smil. Hva er det med venterom? Kan ikke folk smile og være litt vennlige. Det er jo på venterommet vi trenger det mest. Da skal man enten til tannlege, lege, gynekolog og andre ting man gruer seg til. Ja, ja. Jeg smiler iallefall. Og håper jeg har spredd litt glede, istedet for irritasjon?

Min lille italienske skole:

Venterom – sala d’attesa

Å vente – aspettare

Io aspetto
Tu aspetti
Lui/lei aspetta
Noi aspettiamo
Voi aspettate
Loro aspettano

Io aspetto dal dottore. Jeg venter på legen.

IMG_0367

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s