17. mai 2015

Inge Marinos første nasjonaldag. I bunad. Trillet vi til byen. For å se barnetoget. Spent på hvordan mini ville reagere. Pappa løftet han på skuldrene. Så han fikk se. Men Inge Marino var mer opptatt av å ta på mannen som sto foran. Dunke han litt i ryggen. Superspennende. Hvem bryr seg om tog, flagg og musikk. Så lenge en har muligheten til å dra en fremmed mann i håret?

      

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s