Slåttevik

 Man skulle tro. Etter snart 20 år som «haugesunder». At jeg kunne vise min kjære litt rundt. Kjøre på tur. Overraske. Det komiske er. Det er han som overrasker meg. Plutselig kjører vi til en gård. I Slåttevik. Blir møtt med åpne armer og kaffe. To energiske hunder, høner, haner og kaniner. Nydelige hester. Katter i høyet. Og mini. Han var elektrisk. Elsket det. Ikke redd i det hele tatt. Jeg tok et skritt bak når hestene kom galopperende. Men Inge Marino bare jublet. Klappet i hendene. Klappet på hesten. Det lyste av glede i øynene hans. Kunne ikke hatt en bedre dag i nydelig høstvær. Heldige meg som fikk en italiener til Norge for å vise meg rundt….

  

  
 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s