Slik startet året for min del. Slått i bakken av forkjølelse og feber og alt som skal til for at man føler seg maks elendig. Kan man nyse kjeven ut av ledd? Eller snyte seg så mye at nesa blir blå? Jeg er sår og øm både her og der. Og det dagen etter mamma reiste hjem. Jeg som skal på jobb. Og alt skal gå i 100. Men når kroppen ikke kommer seg opp av senga er det ikke så mye annet å gjøre enn å bli liggende. Kjenne på skallebanken. Se på det nydelige været. Bli sprø. Vil ut og opp. Man skal lytte til kroppen. Den tuller ikke. Gir beskjed om at nå er det nok stress. Banker meg i hodet så jeg blir liggende. Ok da. Jeg lytter til deg. Ligger her. Syns synd på meg selv. Var ikke dette jeg hadde sett for meg. Skulle rydde og ordne. Vaske og shine. Gå på jobb og hente i barnehagen. Men utrolig takknemlig for min bedre halvdel. Ja fortsatt min blivende ektemann. Som står på. Lager mat til meg. Passer på meg. Tar seg av mini. Som sagt utrolig takknemlig. Og til alle andre der ute som er friske og glade. Nyt det. Vær takknemlige for det. Og vær positive. God bedring til meg….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s