Kino

 

Å sette pris på de små ting. Lærer du fort som småbarnsforelder. I sommer. Var mormor barnevakt. Så vi fikk gå på kino. Helt alene. Bare jeg og min kjære. Føltes det godt. Drømme seg bort. I filmens verden. Ettersom vi så Tarzan. Ble jeg Jane. Og Ettore Tarzan. Alle hverdagslige sysler. Var som blåst bort. Der Ettore svingte seg i trærne, og jeg ventet på å bli reddet. To timer. Er alt man trenger noenganger. Tusen takk mormor. Du er gullegod…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s