I min fars fotspor

Nå har jeg gått i min fars fotspor. Jeg hadde så store forventninger. Og har tenkt så mye på dette. At jeg ble nesten litt lei meg når ikke pappa dukket opp. Slik føltes det. Men kanskje derfor jeg ble litt skuffet. For jeg følte at han hørte hjemme her. Jeg ville vel aller helst at han også skulle vært her med meg.

Jeg fant adressen og gata. Det var dette hvite huset. Tror jeg. Spurte meg for. På diverse restauranter og kafeer. Men de som jobbet der. Var for unge til å vite noe om København for 40 år siden. Så da slo jeg meg til ro med. At jeg har uansett gått i hans gater. Sittet på hans steder. Vært så nær som jeg kunne kommet. 40 år etter. Han var her. København har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg kommer definitivt tilbake. For å være nær. 

(Rosenberg Slott er nærmeste nabo).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s