Jeg ser ikke skogen for bare trær…

Noenganger ser jeg ikke skogen for bare trær. Jeg ser ingen løsninger. Kobler ut. Den glade og positive meg. Forsvinner. Helt. Frykten vinner. Får overtaket. Griper tak rundt hjertet mitt. Og vrir. Holder. Drar hjertet ned i magen. Slik føles det. Frykt er bare en følelse. En tanke. Man faktisk kan gjøre noe med. 

Jeg får bare bestemme meg. For at nå er det nok. Jeg vil se skogen. Løsninger. Muligheter. Jeg vil le. Og være positiv. Kanskje steg for steg. Prøve å snu en negativ ting. Til noe positivt.

Jeg begynte i går. Kom meg ut. Fra hverdagens dvale. Den evinnelige runddansen. Med kaotiske morgener, stresse til barnehage, jobb. Hjem, lage middag. Rydde. Bade mini. Godnatt. Jeg brøt ut av mønsteret for en gangs skyld. Gikk tur med en venninne. I sol. I natur. I skog. Løste vi verdensproblemer. Gikk. Brukte kroppen. Lo. Masse. Satte pris. På hverandre. Snuste inn duften. Av mosegrodd skog. Som i en eventyrverden. Var jeg langt fra virkeligheten. Følte jeg var i en film. Der jeg bestemte handlingen.

Det ga meg energi. Glede. Og jeg så skogen. Blant alle trærne….

2 kommentarer om “Jeg ser ikke skogen for bare trær…

  1. Du skriver så fint. Det er viktig å se skogen, selv om det er mange trær. Noen ganger må man ikke se alt. Som mamma, kone, ansatt så er det mange forventninger og oppgaver. Da er det viktig å ta turen i skogen. Jeg tar den ofte. Alle vinner på det, på sikt iallefall.
    Kos deg med turene!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s