Om det å spise middag

Jeg er så stolt. Av gutten min. Hvor sterk han er. Flink til å ta blodprøver, blodtrykk, temperatur. Med kanyle på hånda. Leker han som om ingenting er skjedd. Jeg er så stolt. At mammahjertet snart eksploderer. Operert i hodet. Bytte shunt. Samt ny ledning fra shunt til hjerne. Gode gutten min. Fantastiske kirurger. Jeg har ikke ord for hva de presterer. Dag to etter operasjonen er sønnen min full av energi. Høyt og lavt som om ingenting er skjedd. Det er det fineste jeg ser. Klumpen i magen min er på vei til å forsvinne. Mamma? Lage middag? Det har han snakket om siden vi kom hit. Så når vi kommer hjem, skal jeg lage middag til deg gutten min. Fylt med kjærlighet så stor. Fylt med gode tanker for fremtiden. Fylt med hva han måtte ønske seg. Hvis han assosierer at mamma lager middag med glede, trygghet og kos. Da har jeg gjort noe riktig. Takk for nå Haukeland. Det er et eventyr å være her. På godt og vondt. Med inntrykk. Opplevelser. Møte med mennesker. Leger. Kirurger. Operasjonsleger. Anestesileger. Sykepleiere. Pasienter. Kantinepersonell. Lukter. Smaker. Følelser. Bekymring. Glede. Tårer. Det er mye å ta med seg. Men en erfaring som gjør oss sterkere på livet. Så utrolig takknemlig for alt. De små gleder. At vi kan få være friske. Og ikke minst spise middag hver dag. 

En kommentar om “Om det å spise middag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s