Savn

I dag er savnet etter pappa så utrolig stort. Er det mulig å savne noen så mye? 2. juledag er det 9 år siden. Jeg fikk telefonen. At pappa var død. Helt alene. I senga si. Jeg skulle så gjerne ha gjort alt i min makt å bare fått være med han en liten stund. Kjenne røyklukten. Se hånda hans. Vise han. At jeg er blitt stor. Vise han barnebarnet hans. Vise han mannen min. Men aller mest. Vise han det store savnet i hjertet mitt. Som alltid er der. Fortelle han. At han var elsket. Selv om det ikke alltid virket slik. 

Allehelgensdag. En dag for gode minner. Tenn lys for de man er glad i. Jeg tenner for deg pappa. Håper du titter ned fra himmelen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s